Alle var spente på tur og vi trippet rundt på Gardermoen før flyet lettet. På flyet fra Helsinki fikk alle egen skjerm med aktiviteter som suduko, tv-sendinger og filmer. På denne turen fikk vi med oss solnedgang i Helsinki og soloppgang i Beijing. - Vakkert.

Turen til Kina ble en opplevelse vi sent vil glemme, ikke bare på grunn av støvete veier og overbefolkning, men kontakten og vennligheten med folkene gjorde inntrykk. Kina er ikke et land mange nordmenn drar til, og det fikk vi tidlig merke. Kineserne stirret og tok bilde av oss, det føltes som om vi var turistattraksjonen i deres eget land.
 
Denne turen ble godt forberedt med hvor vi skulle og hva vi skulle gjøre. Men som på alle andre turer gikk ikke alt som planlagt, noe som bare er å forvente. Bussturer som blir tre timer lengre og sykdom er ikke noe man kan forutse, men det ble løst på en god måte som de aller fleste ble fornøyd med.
 
I Kina er det store kontraster, og dette var en av tingene som fascinerte oss mest. To personer kunne godt gå ved siden av hverandre, men ha totalt forskjellig utgangspunkt. På forsiden av hoteller så man travle gater med forretningsfolk og staselige bygninger. Men på baksiden så man slummen der det var byggeprosjekter og støvskyer store som Norge.
 
Høyder var det en vesentlig del av i Kina. Alt ble smått da vi kom hjem til Norge og skulle på påskefjellet. Beijing ligger på 70 moh, så det var en lett start på turen. Midt i turen reiste vi til Xiahe, og der ble Martin overrasket over at det lå så høyt som 2900 moh. Så da var det bare å gå sakte, ta høydesyketabletter og ikke anstrenge seg. Dette var ikke like lett, og de aller fleste gikk på en smell. Det ble heldigvis ikke alvorligere enn hodepine, slapphet og kvalme.

Dagen etter dro vi ned igjen til 2200 moh, så alle klarte seg bra. For en stund. Det var fire av gruppen som ikke ble med på den lengste og tyngste etappen som skulle ta oss 4300 moh. Etter en 11 timer lang busstur var alle bleke og lange i maska. Neste morgen kjørte bussen "feil" vei (det var meningen), og vi dro "skadeskutte" tilbake dit vi kom fra, ned til 2200 moh.
 
I Kina var det vår, akkurat som i Norge. Det var lite vegetasjon, lite blomster og alt var brunt. Vi fikk tilbud om å dra til en park, men siden alt var brunt av støv og jord droppet vi det. Siden det var så støvete og forurenset at vi nesten ikke så solen gjennom skylaget følte vi oss ganske skitne. Man trodde kanskje at støvet og forurensningen ble bedre jo høyere opp man kom, men den gang ei. Luften var friskere, men de lokale hadde en kryssing av motorsykler og traktorer som forurenset mer enn noe annet. Det er ganske interessant å se hvordan de holder ut luften, for det kunne nesten ikke vi. Enkelte ganger var det vanskelig å puste på grunn av forurensingen, men vi overlevde :)
 
Etter 17 dager på tur i Kina var alle ganske slitne og vi var klare for lang påskeferie med stillhet og ren luft.

Opplevelsene var mange og minnene er flere.